Nicklas Barker

El Último Fin de Semana

Nicklas Barker, mest kjent som gitarist i Anekdoten, har tatt en pause fra bandet og kastet seg ut i filmmusikkbransjen. En italiensk film til og med. Og i likhet med dem det umiddelbart er mest naturlig å sammenligne med – Goblin – er denne filmen utstyrt med et musikkfølge som henter store deler av sin inspirasjon fra 70-tallets progressive rock.

Litt spesielt er det kanskje at barker har latt gitaren sin ligge igjen hjemme, isteden bruker han mesteparten av tiden på Mellotronen (+ bass og synth). Han har hjelp av Anekdoten-trommis Peter Nordins i tillegg til Martha Barker på cello og Karolina Bergström på fiolin på noen kutt.

Skal man dømme ut fra musikken er El Último Fin de Semana neppe noen komedie. Vi snakker om usigelig mellotrontunge instrumentallåter med en varighet på fra et snaut minutt til drøyt fem minutter. Det er ikke all verdens variasjon i det musikalske uttrykket slik at albumet framstår nokså ensartet. I og med at musikken ikke er ment å være hovedpersonen er den også lite melodibasert. Men stemningsfullt er det. Med Mellotronen som hovedinstrumnt blir det dramatiske lydbilder, stort sett i langsomme bevegelser, majestetisk og tidvis ikke så rent lite bombastisk. Det er klart at et kutt med tittelen «Chase» blir noe mer oppjaget enn eksempelvis «Night Ambience», men i hovedsak er det relativt tilbakelent.

Innimellom får vi små avbrudd av syntetiske lydkollasjer, men som oftest er det Mellotronen vi hører, ikke så rent sjeldent som hentet ut av Crimsons In The Wake Of Poeseidon eller låta «Tide» fra Greenslades Time And Tide-album.