Blackfield

Welcome To My DNA

Nedfallsfruktene fra den stadig mer imponerende karrieren til britiske Steven Wilson har med årene bare blitt flere, bedre og mer varierte. Enten det er fra sine soloprosjekter, i form av band som Porcupine Tree, Blackfield og No-Man, eller som produsent for andre band som Opeth, King Crimson eller Anathema, har resultatene alltid hatt en fellesnevner hva kvalitet angår, både teknisk så vel som musikalsk. Denne gangen er det Blackfield som på ny skal gjennom båndkverna, og dette prosjektet har jo faktisk overlevd noen år nå, til tross for oppstartvansker for den britisk-israelske duoen Steven Wilson og Aviv Geffen. Welcome To My DNA er bandets tredje studioutgivelse, og det første albumet siden den vellykkede live-DVDen Live In New York City fra 2007.

Hovedforskjellen mellom hovedbandet Porcupine Tree og «sideprosjektet»Blackfield er enkelheten som råder over sistnevnte. Dysterheten, de progressive strukturene og de tunge partiene er forlatt til fordel for en vakker melankoli som har funnet sin plass på toppen av det jeg vil kalle enkle og effektive poplåter i kjent Steven Wilson-stil. Kjenner du til Blackfield fra før vil nok ikke denne skiva ligge langt unna det du har hørt før, men samtidig føler jeg årets utgivelse både inneholder mer kommersielt tilgjengelige låter («Waving» og «Oxygen» først og fremst) og ikke minst et skikkelig musikalsk krumspring i form av den tunge folkrocklåten «Blood». Men i bunn og grunn handler dette om nøyaktig det samme som det gjorde på både Blackfield og Blackfield II, nemlig intelligent popmusikk og vakker melankoli hånd i hånd.

Wilson og Geffen deler på det vokale ansvaret, men med hovedtyngden på førstnevnte. Likevel er det kanskje «Oxygen» med Geffen bak mikrofonen som utmerker seg mest med sin effektive melodi og gode atmosfære. Den allerede nevnte "Waving" er også en låt man merker seg. Wilson er enkelhetens mester, selv om det kanskje høres rart ut med tanke på ferdighetene har besitter og musikken han har laget. Hans evner til å gjøre de enkleste akkordene og vokallinjene til noe av det mest fengende denne sjangeren har å by på. Der hvor mange nyere artister leter i flere minutter på i det hele tatt å finne en god melodi, kan du hos Wilson forvente en«hook» allerede fra første note.

Welcome To My DNA er ei nydelig skive full av sterke melodier, en bunnsolid produksjon og mange flotte vokale prestasjoner. Er du overhodet interessert i det Steven Wilson holder på med er det bare å gå til innkjøp av denne også. Et perfekt album for sene sommerkvelder enten du er alene eller i godt selskap.