Brother Ape

A Rare Moment Of Insight

Brother Apes femte studioalbum har fått tittelen A Rare Moment of Insight, og skiva tar oss med videre inn i den komplekse og varierte musikken til svenskene. Trioen Stefan Damicolas, Gunnar Maxén og Max Bergmann fortsetter å utforske sine mer progressive sider på denne utgivelsen, noe som i dette tilfellet betyr både lengre låter og en rekke spennende taktskifter og uante vendinger. Dette kombinert med det melodiske fundamentet i komposisjonene, den drivende rytmeseksjonen, det stadig mer energiske gitarspillet og ikke minst den unike stemmen til Damicolas, gjør dette til en klassisk Brother Ape-utgivelse samtidig som bandet nok en gang utfordrer seg selv på flere plan.

Hver låt lever sitt eget liv på dette albumet. Åpningskuttet «Juggernaut Now» byr på prog og fusion i en herlig rytmisk låt som gir en glimrende start på skiva. Videre gjør man et par klassiske Brother Ape-grep, nemlig ved å introdusere en rolig og følelsesladd låt i «Chrysalis» etter en mer tempofylt og typisk «proglåt». Denne fordelingen er så godt som 50/50 på A Rare Moment of Insight, i hvert fall med tanke på antall spor, med «Ultramarathon», «Instinct» og «Echoes of Madness» som albumets øvrige proglåter, mens «Seabound»,«The Art of Letting Go» og «In A Rare Moment» representerer en roligere og ofte mer akustisk side av bandet. Dette er ikke ulikt Genesis for noen tiår siden, som ofte brukte disse små sporene «Horizons», «For Absent Friends» og «More Fool Me» for å nevne noen) til å balansere for de lengre progressive godbitene vi alle kjenner så godt.

Høydepunktene på skiva er helt klart de lengre og mer komplekse låtene hvor man mikser progressive elementer med jazz og fusion. Det er også på disse låtene at bandet både får vist frem sine individuelle ferdigheter, samt sine styrker som helhet. Sjelden hører man et så tett og samspilt band, og det er tydelig at det er helheten av Brother Ape som skaper det fantastiske uttrykket de har utviklet gjennom årene. Alle instrumenter (og vokal) har tydelige og fremtredende roller på hver sine vis, og dette gjenspeiles i for eksempel åpningssporet hvor bass er det førende instrumentet.

Brother Ape hviler ikke på sine laurbær, og leverer nok en gang et album i toppsjiktet i sin sjanger. Jeg vil faktisk gå så langt å påstå at denne trioen har stått for noe av den beste musikken som har blitt komponert det siste tiåret. Bandets utvikling fra debuten On The Other Side (2005), via mesterverket Shangri-La (2006), det eksperimentelle III (2008) og fjorårets Turbulence (2009), til årets monster av et album har vært både eksepsjonelt god og spennende å følge. A Rare Moment of Insight er en milepæl for det svenske bandet, og runder av tiåret med som både er deres beste skive, samt en av årets fremste utgivelser uansett sjanger.