Carptree

Nymf

Den svenske duoen Carptree har eksistert siden 1997 og Nymf er deres femte album. Etter debuten, Carptree, i 2001 bygget de seg sakte, men sikkert opp og laget et praktfullt album i 2005, Man Made Machine. Her hadde de perfeksjonert soundet sitt og skrevet de beste låtene så langt i sin karriere. Det var i det hele tatt et ganske perfekt album. oppfølgeren, Insekt (2007), ble for undertegnede en liten nedtur, et mer anonymt album enn forgjengeren. Men med Nymf er de påny tilbake på vinnersporet. Fra de mektige åpningstonene på «Kicking And Collecting» har de oss i sin hule hånd. De fyller lydrommet med raspende gitarer, Carl Westholms pompøse klaviaturer og Niclas Flincks uttrykksfule stemme – og ikke minst låtskriving av ypperste klasse.

Sammenligning med grupper soom Genesis er neppe til å unngå, eksempelvis i den noe lettere «Land Of Plenty». Både teksturer, komposisjon og vokalarbeid låner nok ikke så rent lite fra den britiske gruppa, men Flinck og Westholm setter sitt umiskjennelige preg på såvel denne låta som resten av albumet.

Carptree er usedvanlig flinke til å skape stemninger samtidig som de evner å uttrykke voldsoom energi. «Dragonfly» veksler mellom forsiktige pianopartier og heftige utblåsinger uten at det blir verken søtladent eller «bråkete».

For dem som har blitt kjent med Carptree gjennom deres tidligere utgivelser, vil ikke Nymf by på så mye nytt. Både komposisjonsteknikk og lydkonstruksjon er mer eller mindre identisk med det vikjenner fra før. Forsen deres er at de har skapt seg en ganske så unikt lydbilde og de framfører materialet med utrolig dyktighet. Det er langt mellom de albumene hvor hver eneste låt er en opplevelse, men Nymf er et slikt album. Carptree har trolig laget sitt beste album til nå i karrieren.