STEPHAN KÖHR eskalation
		Format CD Nasjonalitet Tyskland Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap Gazul/Musea Katalognr. GA 8646.AR Spilletid - Anmelder Trond Gjellum

Dette er virkelig en av årets overraskelser i mine ører. Det er ikke ofte at undertegnede får servert musikk som virkelig klarer å påkalle ovasjoner, men jeg må si at dette virkelig stiller i en særklasse av nyere progrock. Koehrs musikk er komponert for MIDI-instrumenter og fagott og kontrafagott samt noen gjestespill på trompet og fiolin, og dets rent instrumentale uttrykk er ganske så originalt.

Det er urettferdig overfor såpass originale artister å alltid måtte sammenligne for å kunne forklare hvordan en artist høres ut, men hvis du kan klare å tenke deg at Happy The Man’s Kit Watkins og Univers Zeró’s Daniel Denis skulle komponere musikk sammen med Lars Hollmer og fått med seg Michel Berckmans på fagott, er jeg nesten sikker på at det ville ende opp omtrent som Stephan Koehrs Eskalation. Tidvis høres det også ut som om han har hatt besøk av Art Zoyd for å trekke det hele ned til et mørkt dystert sted til et musikalsk lydlandskap som kan minne en del om tyvetallets skrekkfilmmusikk.

Rent kompositorisk minner det en god del om de ovennevnte komponister, men Koehr har også en stemme som helt klart er hans egen, og særlig rytmikken har et mye mer fusionpreg enn forbildene har. Som nesten alltid på et album dukker det opp enkelte dødpunkter, og noen av de mer melodiøse stykkene bærer ikke samme kvalitetsstempel som det beste han kommer opp med. Men det er for flisespikkeri å regne, for alt i alt er dette et album som fortjener et stort publikum, rett og slett fordi det har et uhyre personlig og unikt uttrykk som få andre såkalte progressive musikere kan komme opp med i våre dager.

© 2002 Tarkus Magazine