Fatal Fusion

Land Of The Sun

Her er et nytt norsk band som spiller retro-prog, og på Land Of The Sun gjør de vel knapt forsøk på å låte kontemporære. Stilmessig legger de seg på sånn ca 1978-utgaven av Camel, melodisk prog med ganske enkle låtkonstruksjoner og med større vekt på at musikken skal være harmonisk og velklingende enn at den skal være utfordrende.

Ut fra dette ståstedet skjeler de til heavyrock («Cry No More»), stadionrock («Love In The Sky») og bluesrock («Shot To The Ground»). Instrumentalen «Out To The Fields» har mer neoprog (les IQ) over seg med sin bastante rytmikk, symfoniske keyboards og heftige gitarsoloer. Drøyt halvveis i den nesten 16 minutter lange låta får vi dog litt følelse av at de spiller for å få tiden til å gå – litt som Pink Floyd på sitt verste. Tekstene er forøvrig gjennomgående dystre med mye blod og død, og står sånn sett i stor kontrast til den ganske så «lyse» albumtittelen.

Fatal Fusion prøver definitivt ikke å fornye progsjangeren, her er utelukkende gamle, velprøvde formler, men de gjør en hederlig jobb ut av det. Låtmaterialet deres er stort sett bra, noe som gjør at man får lyst til å høre albumet flere ganger. En lovende debut, men det er lov å ta litt fler sjanser, både kompositorisk og arrangementsmessig.