Funin

Unsound

Funin begynte sin musikalske karriere som en duo, og ble formet av Marit Elisabeth Svendsbøe og Øyvind Vie Berg i Bergen for noen år tilbake. I dag kan bandet derimot beskrives som et elektronisk ensemble bestående av hele syv musikere som danner grunnlaget for en av vestlandets mest interessante og innovative grupper. Unsound er bandets første utgivelse, og er utgitt ved det stadig mer spennende Karisma Records.

Med flittig bruk av instrumenter som piano, fløyte, cello og fiolin har bandet en tydelig jazzete og nesten klassisk-inspirert side, men likevel er det elektronikken som dominerer lydbildet, sammen med en fortreffelig dyktig vokalist i allerede nevnte Svendsbøe. Kombinasjonen av rytmer og beats, klassisk instrumentering og kvinnelig vokal drar tankene automatisk i retning av Björk, men også svenske Paatos ligger tett opp mot dette uttrykket. Postrockens (og indie for den del) inntog de siste årene har heller ikke gått upåaktet hen for bergenserne, og det er ikke unaturlig å dra paralleller til for eksempel Radiohead og Arcade Fire på måten arrangementene er konstruert.

Følelsene dominerer på Unsound. Man dykker godt ned i sinnets mørke og depressive sider, og fungerer som god medisin for mye av den klisjefylte popmusikken som dominerer i mediebildet i vår tid. Men det er for all del ikke bare dysterhet som serveres på dette albumet, det skimtes også et snev av optimisme utover på skiva, og det kler bandet godt. Neppe noe liste- eller radioaktuell musikk dette altså, uten at det nødvendigvis trenger å være negativt.

Funin debuterer med et album litt utenom det vanlige, og til tross for at bandet tidvis tar turen innom kjente musikalske klisjéer er det veldig mye spennende musikk på Unsound. Låter som «Rocking Chair», «Skywalkers» og «Indestructable» fremstår som noen av høydepunktene her, men albumet er stort sett relativt fri for svake spor. For lytteren som er ute etter et band som låter nytt og friskt, og som samtidig evner å eksperimentere med sjangre, er Funins debut et godt valg.