Chicago-kvintetten Isotope 217's to første album føyer seg pent inn i rekken av interessante utgivelser fra den amerikanske Thrill Jockey-labelen. Bandet er sammensatt av medlemmer fra Tortoise og The Chicago Underground Orchestra, og på tross av en relativt konvensjonell instrumentering (trommer, bass, gitar, orgel/elektronikk, kornett) klarer de å mane frem et helt spesielt sound. Kjapt og litt for enkelt beskrevet er Isotope 217 et Tortoise på funk-trip. Ellers inneholder platene klare referanser til Miles Davis i perioden fra Bitches Brew via Live Evil til Pangea. Dermed er listen selvfølgelig satt skyhøyt, men Isotope 217 kommer seg unna med skinnet i behold.

Bandets musikk er en intrikat og spennende blanding av rock, jazz, funk og eksperimentell elektronika av typen som har gitt opphav til velmente men intetsigende skribent-floskler som "post-rock" og lignende. På samme måte som med Tortoise kan musikken ved første gjennomhøring synes en anelse enfoldig og repetitiv. Men det er også her deres store styrke og særpreg ligger, for ved nærmere lytting får man høre en type musikk som utvikler seg i det små: Låtenes fokus forskyver seg gradvis; subtile detaljer får spille seg ut, gjerne over minutter av gangen. Disse bandene utviser en helt unik tålmodighet med sitt melodiske materiale og lar komposisjonene utfolde seg i sitt eget tempo, med en helt spesiell indre ro.

Nå skal det sies at veldig mange av disse Chicago-bandene gresser på det samme, relativt smale beitet, og det er ikke alltid lett for en outsider å holde de fra hverandre. Men enn så lenge er det i hvert fall friskt, grønt gress nok til dem alle, og vi kan bare glede oss over den spennende og nyskapende musikken de byr på. Selv om jeg personlig synes Utonian _ Automatic er strået hvassere enn debuten, kommer begge disse platene med min varmeste anbefaling.

© 2002 Tarkus Magazine