The Maladronia Institute

Somewhere Else

Rendyrkede norske progand vokser ikke på trær, og gruppas karakteristikk av seg selv som en blanding av progrock, metal og hardcore, er nok en ganske treffende beskrivelse. Det betyr at de nok ikke vil treffe alle progfans hjemme med dette debutalbumet, og jeg må nok dessverre innrømme at jeg faller innenfor denne kategorien. Det blir mye gitarakkorder og hesblesende sang – ikke nødvendigvis den mest interessante kombinasjonen i mine ører. I likhet med eksempelvis Anekdoten (som er den nærmeste prog-referansen jeg kommer på i farten) veksler det litt i intensitet, men et fellestrekk for omtrentlig alle låtene er at de mangler melodisk identitet.

I steden flyter det meste i hverandre i overstyrte gitarer. I motsetning til hva man forventer av et progalbum (i hvertfall hva JEG forventer av et progalbum) blir det altfor enstonig og forutsigbart. Tidvis tar plata mer form av av en dyster jamsession enn av virkelig komponert og gjennomarbeidet musikk. De finner sikkert en fanskare der ute, men for undertegnede overskygger mangelen på virkelig gode musikalske ideer det de måtte ha av positive sider på andre områder. Det mest vellykkede ved utgivelsen blir strengt tatt innpakningen – og det er normalt ikke et godt tegn.