Mogador

All I Am Is Of My Own MaKing

En gang i blant dukker det opp en plate som ved første gjennomhøring virker uinteressant, men som ved gjentatte lyttinger vokser til å bli en favoritt. All I Am Is Of My Own MaKing er en slik plate.

Den italienske trioen Mogador spiller en lyttevennlig, litt «kommersiell» form for progpop (sannsynligvis derfor de umiddelbart avskrives som letttvinte), men musikken deres er så full av kreativitet, lun musikalsk humor (til tross for det alvorlige temaet i plata – det kommer vi øyeblikkelig tilbake til), overskudd og musikalitet at man nærmest motvillig blir tiltrukket av den. Tekstene forteller en historie om mannen som ble innesperret i en heis i flere dager og den angsten og panikken som griper ham (joda, han kommer ut i live) mens musikken bærer slektskap til såvel dagens poprock som mer «proggete» artister som eksempelvis Phideaux.

Komposisjonene er som nevnt ikke umiddelbart tiltrekkende, men de er av en slik beskaffenhet at de fester seg over tid, noen mer enn andre. «One Day» er en vakker (og ikke minst sørgmodig) ballade med piano og et lite orkester i backingen, og den tar for seg resignasjonen som siger innover vår mann der han sitter ensom og forlatt i mørket på heisgulvet og funderer over sin skjebne. Mot slutten av låta danner de tre gruppemedlemmene et kor som hentet rett ut av et klassisk rekviem. Muntert? Definitivt ikke! «Sweet Liberty» (da han blir reddet ut av heisen) er et av de få eksemplene på albumet hvor vi kan høre en tydelig inspirasjon fra tidligere progband – i dette tilfellet fra Yes og Genesis – både i komposisjon og framføring.

Plata er forøvrig bare drøyt halvferdig når «helten» blir reddet ut av heisen, den andre halvdelen handler om hvordan han blir pushet til å søke en enorm erstatning, noe som ikke går akkurat slik som han (og ikke minst den pågående advokaten hans) hadde håpet. Tittelkuttet, som avslutter albumet, har mye Beatles over seg, fengende og nynnbart. Samtidig er det en intelligent låt full av små vrier og overraskelser under veis. Fra desperasjon til helt og til en utstøtt – vår mann summerer opp tilværelsen.

Det er muligens ikke et stort verk Mogador har laget med dette albumet, men det er en plate jeg med glede har kommet stadig tilbake til. Og så er det faktisk ganske forfriskende med et konseptalbum som forteller historien tydelig og lettforsåelig istedenfor kryptisk og kvasi-filosofisk. Nåvel.