Nordagust

In The Mist Of Morning

Har vi ikke anmeldt In The Mist of Morning i Tarkus tidligere? Joda, allerede i 2007 kom norske Nordagust med en utgivelse under den samme tittelen. Den gang var det snakk om en demoutgivelse, men i år har Karisma Records fått lov til å gi ut skiva på nytt i en ny remastret utgave. Litt spesielt er det jo at skiva faktisk er innspilt i perioden 2001-2003 i bandets hjemmestudio, men også at den fortsatt holder seg like godt i 2010.

Navnet Nordagust er hentet fra en gammel norsk myte hvor uttrykket brukes om nordavindens ånd. Denne ånden ble sagt å være ekstremt vis og å ha innsikt i alle ting, og ble også kalt de sørgende sjelers ånd. Bandet sier selv at albumet skal «ta lytteren med på en reise til skogens dyp, over berg og gjennom dunkle daler». På sett og vis reflekterer albumet noe urnorsk og folkeaktig vi sjelden opplever i disse dager.

Musikken beskrives best som mørk symfonisk rock med hovedtyngden i det atmosfæriske, dystre og dramatiske, ikke ulikt mye av det vi tidligere har hørt og sett fra band som White Willow, Landberk, Anekdoten og Änglagård gjennom spesielt 90-tallet. Lydbildet domineres av mye mellotron, sterke gitarlinjer og særegen vokal. De ulike låtene beveger seg frem og tilbake mellom vakre emosjonelle partier og storslåtte arrangementer, og man får faktisk følelsen av å være til stede i den mektige norske naturen. For stemningsfull skogsprog, det liker vi jo!

Litt av «problemet» med Nordagust er at de føles å være 10-15 år for sent ute med skiva si. Nå har jeg jo strengt tatt nevnt at skiva allerede ble innspilt for en årrekke siden, men sammenligner du bandet med for eksempel Änglagård så er jo dette band som dominerte for snart to tiår siden, og i så måte må Nordagust tåle sammenligningen med sine «forfedre». Samtidig kan det bli litt urettferdig å sette bandet i denne båsen, for de har helt klart nok av sterke og særegne elementer i musikken som gjør skiva til et dokument som står stødig på egne bein. Den progressive sjangeren er full av såkalte plagiatband, og jeg kan bekrefte at Nordagust på ingen måte er et slikt.

In The Mist of Morning er et viktig norsk album som representerer noe norske progband har manglet i en årrekke, nemlig evnen til å både lage progrock av internasjonalt snitt samtidig som det særnorske blir ivaretatt. I Nordagust har vi en sterk bidragsyter i en sjanger hvor svenskene i stor har dominert de siste tjue årene, og om bandet fortsetter i samme stil har vi trolig noe spennende i vente.