Pictorial Wand

PICTORIAL WAND
a sleeper's awakening

Format CD

Nasjonalitet Norge

Innspilt 2003-2006

Utgitt 2006

Plateselskap Unicorn Records

Katalognr. UNCR-5027

Spilletid 59:47 + 52:26

Anmelder Jon Christian Lie

Pictorial Wand er et norsk symfoprog-prosjekt iscenesatt av komponisten og gitaristen Mattis Sørum. A Sleeper's Awakening er forøvrig et dobbelt konseptalbum der temaet er de syv dødssynder. For å fylle de ulike rollene vokalmessig og instrumentelt har Sørum leid inn en rekke musikere og sangere for annledningen. Både mannlige og kvinnelige vokalister, bl.a. Petter Selliseth (Adventure/Misplaced Neighbourhood) som kan ansees som hovedvokalisten på albumet. Det hviler noe litt litt unorsk over hele prosjektet (i hvert fall innenfor den lille progbransjen), og det står virkelig respekt av at Sørum har turt å forfølge sine drømmer og sette disse ut i livet.

Musikalsk snakker vi om et stykke utpreget symfonisk progrock som er smakfullt arrangert og utsøkt produsert. Her finnes mange herlige instrumentalpassasjer, grandiøse og pompøse temaer og nydelig soli på tangenter, gitarer og fløyte. Mattis Sørum viser seg som en uhyre kompetent gitarist med det tekniske i orden. Spillestilen og soundet er ikke helt ulikt Kirk Hammett (Metallica), med både flerstemte harmoniseringer og mer halsbrekkende løp. De vakre tangentsoloene signert Ståle Storløkken (Supersilent) er videre med på å løfte denne produksjonen. I tillegg blir det servert svært bra vokalprestasjoner. Lydbildet er detaljert og rikholdig og også preget av litt akustiske instrumenter som virkelig setter en fin farge på musikken.

Og for de som synes det er greit med sammenligninger kan vi prøve oss med følgende blanding: Ayreon (trolig hovedinspirasjonen bak prosjektet), Eloy, Symphony X (pompøst så det holder), Anathema, Camel og Metallica.

Utgivelsens styrke er de mektige symfoniske arrangementene (strykere, kor etc.) som kombineres med flotte harmonier fra gitar og keyboards. Mattis Sørum er en fremragende arrangør og produsent, ingen tvil om det, men muligens en bedre arrangør enn komponist? Visst er det mye utsøkt musisering her, men jeg skulle så gjerne ønske at Sørum hadde lagt litt mer nerve, smerte og sjel inn i selve melodilinjene. Det kunne nemlig ha gjort dette albumet til et lite mesterverk. Visst er det mange gode tendenser her, men som den symfo-elsker jeg er, savnes melodier som griper tak i ryggraden og forblir der, og jeg frykter at utgivelsen ikke har all verdens holdbarhetstid som fremtidig referansepunkt. Likefullt en velprodusert, trivelig, vakker og litt nostalgisk konseptplate som jeg tror vil appellere til mange symfo-fantaster, især Ayreon-fans.