Transatlantic

Whirl Tour 2010

Det er nå over et tiår siden Transatlantic oppstod som progrockens fremste «supergruppe» med medlemmer fra tidligere og nåværende storheter som Dream Theater, Spock´s Beard, The Flower Kings og Marillion. Etter å ha levert solide album som SMPTe (2000) og Bridge Across Forever (2001) i løpet av sine to første leveår ble det relativt stille fra kvartetten i en årrekke om man ser bort fra liveutgivelsen Live In Europe fra 2003, samt et par demoutgivelser. Mange trodde bandet hadde lagt inn årene for å satse på egne band, men i 2009 ble dette motbevist da The Whirldwind så dagens lys som deres første studioutgivelse på åtte år.

Og tradisjonen tro følger Mike Portnoy, Neal Morse, Roine Stolt og Pete Trewavas opp sitt album med en massiv påfølgende turné både i Europa og i USA. Whirl Tour 2010 er resultatet av konserten bandet holdt i London i 2009, og inneholder intet mindre enn tre timer musikk fordelt på tre skiver, eventuelt på en dobbel DVD om du har utgivelsen i det formatet. På første disk presenterer bandet The Whirlwind i sin helhet, noe som betyr 80 minutter med intens, kompleks og storslått progrock i klassisk Transatlantic-stil. Videre følger to skiver med låter fra bandets to første album, mer spesifikt «All Of The Above», «We All Need Some Light», «Duel With The Devil», «Bridge Across Forever» og «Stranger In Your Soul». Dette er med andre ord ikke barnemat, og med fire av seks spor på rundt halvtimen eller mer blir dette en solid (over)dose med pompøs progressiv rock.

Selv har jeg alltid hatt et godt, men avslappet, forhold til Transatlantic som band. Jeg vet hva disse musikerne er i stand til å prestere av både komposisjoner og fremføring, men likevel har jeg alltid hatt følelsen av at Transatlantic kjører på et litt lavt gir. Det kan vel sies så enkelt at samtlige medlemmer i bandet har prestert bedre i sine egne band eller soloprosjekter enn det «supergruppen» har gjort i sine forsøk. Jeg skulle også ønske at arbeidsfordelingen i bandet var jevnere fordelt, slik at ikke all musikk med Neal Morse involvert blir hørende ut som… Neal Morse!

Når det er sagt. Transatlantic kan med fordel fortsatt gå under betegnelsen supergruppe, i hvert fall rent teknisk. Når de i tillegg har med seg multiintrumentalisten Daniel Gildenlöw (Pain of Salvation) som altmuligmann skjønner man hvor nivået ligger. Låtene blir presentert på en imponerende og velspilt måte, låtmaterialet er gjennomgående godt skrevet, og stemningen gjennom hele utgivelsen er upåklagelig. Hva trekker så ned? Noen ganger blir det litt for mye av det gode, spesielt når navn som Neal Morse, Roine Stolt og Mike Portnoy er involvert. Skal man holde en tretimers konsert bør man med fordel skape en større variasjon i låtmaterialet, gjøre noen vendinger og taktiske grep for å gjøre det hele til noe annet enn man har hørt på både studioskivene og tidligere liveutgivelser. «We All Need Some Light» fremstår som den største oppgraderingen på utgivelsen, både i form av den akustiske tilnærmingen, og det at låten faktisk har blitt noen minutter lengre.

Alt i alt en imponerende utgivelse, med et godt utvalg av bandets fremste (og lengste!) låter. Er du en stor Transatlantic-fan kommer du sikkert til å hoppe i taket av dette, men jeg tipper egentlig at resten av dere klarer å holde dere relativt behersket. Til tross for en nokså minneverdig liveutgivelse er dette neppe en for historiebøkene. Og som sagt finnes denne i både CD- og DVD-utgave, eller begge deler om du skulle ønske det.