William D. Drake

The Rising Of The Light

Drake var medlem av Cardiacs på 1980-tallet, og han har tatt med seg mange av de musikalske grunntankene fra dette bandet inn i årets ferske utgivelse. Rent kompositorisk finner vi mange av de samme teknikkene (originale melodilinjer, hyppige og utradisjonelle akkordskifter), mens selve musikken er atskillig mer neddempet og tilbakelent sammenlignet med Cardiacs' tidvis hysteriske framføringer.

Drake befinner seg strengt tatt ikke innenfor den progressive rocken, her er det heller snakk om en typisk engelsk, nærmest pastoral musikk med en instrumentering som i stor grad består av piano, klarinetter, harmonium og stueorgel og heller forsiktig bruk av trommer og gitarer. Med seg har han blant annet ex-Cardiacs medlemmet Mark Cawthra og brødrene Richard og James Larcombe fra Stars In Battledress.

Det som kanskje i største grad er platas pre er originaliteten både i komposisjonene og arrangementene. Her er ingenting forutsigbart, man vet aldri hva som befinner seg rundt neste sving. Drake henter inspirasjon fra en rik melodisk britisk musikktradisjon, og uten at musikken ligner i særlig grad, er det fristende å sammenligne litt med den anarkistiske innstillingen til regler og konvensjoner som Syd Barrett hadde da han konstruerte The Piper At The Gates Of Dawn. Nå, snart 45 år senere, er det ikke like lett å være nyskapende, men Drakes underfundige komposisjoner kan ikke umiddelbart sammenlignes med mye vi har hørt før – i allefall ikke innenfor et tilnærmet «rock»-konsept. Han kan hente inspirasjon fra såvel musichall-tradisjon som rock, men han har alltid sin egen vri på tingene, som for eksempel å introdusere en syk synthsolo i en pianojazzlåt, som da etter hvert sklir ut i det ugjenkjennelige, eller å legge så mange snodige akkorder og rare instrumenter bak en tilsynelatende enkel popmelodi at resultatet blir noe helt annet og egentlig ganske ubeskrivelig.

Hvis du er ute etter musikk som er unik, uklassifiserbar, frisk og kreativ, er The Rising Of The Light slett ikke det dårligste valget du kan gjøre. William D. Drakes øvrige diskografi kan forøvrig også trygt anbefales for dem som synes at denne skiva faller i smak.