Wyatt/Atzmon/Stephen

…For the Ghosts Within

Robert Wyatt har på sin seneste utgivelse slått seg sammen med den israelsk-fødte saksofonisten Gilad Atzmon og den unge britiske fiolinistinnen Ros Stephen. Sammen har de laget et album fylt med gamle og nye jazzlåter – fra Duke Ellingstons «In A Sentimental Mood» og Thelonius Monks «Round Midnight» til Philips Catherines «Maryan». Dette har de blandet sammen med noe egenkomponert stoff og resultatet har blitt et album LITT på siden av hva vi har vært vant til å få servert fra Wyatt.

Nå er stemmen hans så særpreget at selv denne musikken blir tilført mannens umiskjennelige preg. Det er veldig neddempet musikk vi får presentert, backingen er i stor grad en strykerkvartett supplert av Atzmmons sax eller klarinett og ørlite tangenter eller trekkspill. Ved første gjennomlytting ble plata kanskje litt i overkant annerledes, spesielt for oss som i utgangspunktet ikke er overbegeistret for eldre jazz, men både er arrangementene eksellente og framføringene nære og ektefølte, slik at det blir en plate som hever seg betraktlig etter flere spillinger.

En annen ting er at trioens egne låter er av høy kvalitet. Ros Stephen og Alfreda Benges «Lullaby For Irena» sunget av Wyatt er bare ren og skjær nytelse og Atzmon/Benges «The Ghosts Within» sunget av Tali Atzmon er en lekker krysning av østens og vestens musikkulturer. «Where Are They Now» inkorporerer Wyatts «Dondestan» først i en tradjazz- og deretter i en mer moderne rytmisk arabisk setting.

Philp Catherines «Maryan» (egentlig «Nairam») har Wyatt gjort tidligere (på Shleep) men her får den et nokså originalt strykerarrangement og en flott klarinettsolo fra Gilad Atzman. Vi får også et gjenhør med «At Last I Am Free» (fra Nothing Can Stop Us), men med et ganske annet arrangement blir det som en helt ny låt.

Albumet avsluttes med at Robert Wyatt synger «What A Wonderful World». Med sin litt barnslige, småsløve og lespende vokal gir han denne velkjente låta en behandling nokså ulik de versjonene vi er vant til å høre,

Det er som sagt en litt annerledes Robert Wyatt vi får presentert på dette albumet, ikke desto mindre vil den finne sin naturlige plass blant hans øvrige utgivelser.