Subtle

Trond Gjellum

Subtle så dagens lys i 2001, når Dax Pierson, en ansatt i en platebutikk i Berkley i California, møtte rapperen Doseone, grunnleggeren av plateselskapet og musikerkollektivet Anticon. Anticon hadde utmerket seg med en rekke grensesprengende og sjangeroverskridende konstellasjoner og utgivelser, og Pierson følte at han i Doseone hadde en sjelefrende. De kom i prat og fant ut at de begge hadde en rekke av de samme tankene og visjonene, og de bestemte seg for å prøve å gjøre noe sammen. De spilte i begynnelsen noen godt mottatte duokonserter som ga dem et navn i vestkystens undergrunnsmiljø. Men de ville utvide den instrumentelle palletten, og etter hvert klarte de å rekruttere Jeffrey «Jel» Logan (sampling og trommemaskin), Jordan Dalrymple (trommesett, gitar, synth og vokal), Marton Dowers (blåseinstrumenter og synth) og Alexander Kort (elektrisk cello) for å gjøre prosjektet til et fullbårent band. Selv om Doseone og Pierson hadde utgangspunkt i hip-hop, var likevel referanserammene vide, og band så forskjellige som Cypress Hill, Parliament, Yes og Stranglers blir nevnt som inspirasjonskilder i en eller annen sammenheng. Utgangspunktet i Subtle er en standard rockbesetning med gitar, bass, trommer som utfylles med keyboard, cello og blåseinstrumenter. I tillegg benytter de laptops og all verdens av støy og effekter til å skape sitt uttrykk. Musikken er et lappeteppe av ulike lyder og stemninger, og en og samme låt kan gjerne veksle mellom hard rock, hard rap, indie pop, prog og elektronika.

Første par ut…
I løpet av 2002 og 2003 ga bandet ut fire ep-er på Doseones private plateselskap A Purple 100. De, i bandets øyne, beste låtene fra disse ep-ene, ble etter hvert samlet og gitt ut som albumet Earthsick. Mesteparten av denne musikken var improvisert og viste en stor musikalsk bredde.

Etter å ha fått kontrakt med Lex Records, ga bandet i 2004 ut sin første fullengder, A New White. På dette albumet møter vi for første gang Hour Hero Yes, en middelklassepoet og rapper som etter hvert skulle bli en gjennomgangsfigur bandet stadig skulle komme tilbake til. I bandets videoer og covre er han avbildet som en skallet mann med et svart og hvitstripet ansikt, og bandet har også brukt dette i scenedekorasjonene sine. Bandets sceneshow er forøvrig kjent for å være spennende konsepter der de bruker elementer av teater, diverse bilder, video og håndmalte baktepper. I begynnelsen av 2006 slapp de Wishingbone, som er for et slags søsteralbum til A New White å regne. Albumet inneholder remikser av albumspor samt nytt materiale og omarrangeringer.

Mesterverket
Før denne utgivelsen, hadde en tragedie rammet bandet. Under en turne i 2005 kjørte bandet av veien, noe som resulterte i at en roadie ble hardt skadet og Piersons rullestolsbundet. Men bandet ga ikke opp, og de fikk kontrakt med Astralwerks/EMI, og det var på dette selskapet de skulle slippe sitt hittil beste album: For Hero: For Fool. Albumet ble meget godt motatt av publikum og kritikere, og fra bandets side er For Hero: For Fool tenkt å være en del av en trilogi bestående av A New White, For Hero: For Fool og deres kommende album ExitingArm som omhandler Hour Hero Yes vekst og fall.

For Hero: For Fool er et fascinerende dokument, og et henimot helstøpt mesterverk: delvis eksperimentell rock, en solid dose elektronika og en røff omgang med hip-hop som gir bandet et helt spesielt sound, selv i våre dagers mangfoldige musikalske verden. Mange tradisjonelle «proggere» rynker kanskje på brynene av ord som «hip-hop» og «elektronika», men makter man å se forbi dette og tør å åpne ørene for musikk som bryter grenser, vil man få en aldri så liten åpenbaring.

Det rytmiske står sterkt i fokus og er vel det som henter mest fra hip-hopen. Trommer med vreng, programmerte trommer, «human beatboxing» (det at man lager rytmelyder med munnen), mikses med sammenvevde gitar- og synthriff, akustiske elementer som piano og cello får også plass ved siden av veggen av glitcheffekter og andre «elektroniske» lyder. Vi får utallige lag på lag med samples og instrumentlyder, snakket og sunget vokal om hverandre.

Overgangene og stilendringene skjer proft og sømløst, og Subtles musikk er enormt intens med sitt raske driv og sitt sterke nærvær i musikken, og mange låter preges av stakkato rytmisk driv og skjeve gitarriff. Musikken flytter seg kjapt mellom en rekke musikalske stemninger, noe som gjør at resultatet er ekstremt kontrastfullt: musikken er i det ene øyeblikket skarp og direkte – i det neste diffus og vanskelig å gripe. Subtle er også opptatt av hva de formidler, selv om det krever sitt av lytteren å få dette med seg til enhver tid, for tekstene er fylt av kompliserte bilder og lignelser. Doseone er inderlig i sitt ekstreme driv og kvikke strømmer av ord, og stemmen har stor spennvidde, fra de høye, lyse toner til rytmiske støt og gutturale lyder. At han noen ganger sammenlignes med Mike Patton, den kanskje største vokalakrobaten av dem alle, er fullt ut forståelig. Doseones fascinasjon for Yes sine korarrangementer, viser seg også titt og ofte, og til tider høres det ut som om Chris Squire har droppet innom studio.

Tiden fremover
I oktober 2007 kom Yell&Ice, en samling av nyinnspillinger og remikser. Akkurat som Wishingbone omskaper A New White, gjør Yell&Ice det samme med For Hero: For Fool. Både Wishingbone og Yell&Ice er utløp for bandets ønske om å samarbeide med andre eksterne gjester som kunne være med å redefinere uttrykket. Ulikt mange andre samlinger av remikser, forsøker Subtle å forandre på både musikk og lyrikk. Bandet samarbeidet med en rekke eksterne gjester, og mye av musikken ble omskrevet, lyder resamplet og taktarter oppløst for å passe gjesteartistene. Doseone har sammenlignet dette med gamle rap maxi-singler som ofte besto av den samme låta med forskjellig vokal.

Beyond Yell & Ice: Exiting Arm, bandets neste fullengder, er beregnet å komme ut i løpet av våren 2008, og vil være nok et kapittel i historien om Hour Hero Yes. Doseone har i intervjuer sagt at dette vil være et album som atter en gang skiller seg ut fra forgjengerne, og at de denne gangen vil prøve å skape et mer tilgjengelig sound mer inspirert av sofistikert popmusikk og artrock. Vi venter allerede i spenning på mer fra et av dagens mest spennende band.