FAIRFIELD PARLOUR

From Home To Home (1970)

Fairfield Parlour har historie helt tilbake til midt på 60-tallet. De skiftet stadig navn, det mest kjente var nok Kaleidoscope, og under dette navnet ga de ut to LP'er og et antall singler, Tangerine Dream i 1967 og Faintly Blowing i 1969. Allerede da var psykedelia umoderne og progressiv rock var tingen. Kaleidoscope ønsket å legge fortiden bak seg, skiftet nok en gang navn, denne gang til det adskillig mer tidsriktige Fairfield Parlour, og uten å ha en platekontrakt i lomma spilte de inn LP'en From Home To Home i løpet av noen hektiske dager i november 1969.

De hadde fått den kjente DJ David Symonds som manager, og han produserte også plata. I februar 1970 spilte de inn singelen "Bordeaux Rose", og deres tidligere plateselskap Philips, som nå var i ferd med å lansere en egen label for progressiv rock, ble på nytt interessert. Etter en god del fram og tilbake, ble plata endelig utgitt på Vertigo i august 1970.

Som Kaleidoscope spilte gruppa en typisk engelsk, småsøt, naiv psykedelisk pop, og som såkalt prog-gruppe fjernet de seg ikke så altfor langt fra denne stilen. Også From Home To Home er en enkel plate som stilmessig henter inspirasjon først og fremst fra Moody Blues som de også hadde et visst samarbeid med. Men her er også dype røtter tilbake til 60-tallet, det er snev av visepop, og de har muligens hørt på King Crimsons debutalbum. De drysser kaskader av fløyter, akustiske gitarer og Mellotroner over oss, men det som skiller dem kraftig fra Crimson, er at både tekster og melodier er så usannsynlig naive. Og veldig engelsk. Ikke desto mindre er From Home To Home et sjarmerende og småkoselig album hvor virtuositet er totalt fraværende.

Plata inneholder ganske pop-aktige saker som "In My Box", "Glorious House of Arthur" og "Free", men også progressive låter ("Soldier of the Flesh") og psykedeliske ting som "Sunny Side Circus". Vokalist/keyboardist Peter Daltrey har så absolutt en tiltalende stemme. Foruten ham består gruppa av Eddy Pumer (gitar/keyboards), Steve Clark (bass/fløyte) og Dan Bridgman (trommer).

Den kjente DJ Kenny Everett skrev liner-notes, og Vertigos "husdesigner" Keef laget et aldeles nydelig cover. Jeg er sikker på at plata solgte adskillige eksemplarer bare på omslaget.

Ett år etter From Home To Home spilte gruppa inn albumet White Faced Lady, bare for å oppleve at det ikke fikk noen utgivelse. Skuffelsen over dette var sterkt medvirkende til at gruppa gikk i oppløsning tidlig i 1972. Prosjektet ble liggende i skuffen helt til 1991, og ble da utgitt under navnet Kaleidoscope. Peter Daltrey har også utgitt et knippe soloalbum på 90-tallet.

© 1999 Tarkus Magazine