FAMILY

Music In A Doll's House (1968)

Fra de angstfylte åpningsskrikene til en jaget Roger Chapman til en skjærende "God Save The Queen" som avslutning, er den engeIske gruppa Family's debutalbum en forførende opplevelse, Det er en plate full av hektisk, vakker, mystisk og spennende musikk.

Family sprang ut fra popgruppa The Roaring Sixties (tidligere The Farinas) som hadde sin base i Leicester i midt-England. Tidlig i 1967 skiftet de "image" og tok toget til London for å prøve lykken. Deres første "suksess" var å bli gjort til en av hovedaktørene (under dekknavnet "Relation") i Jenny Fabians bok Groupie som handlet om livet som nettopp det blant Londons mer eller mindre vellykkede (i hvert fall musikalsk sett) rockestjerner.

Musikalsk debuterte Family med singelen "Scene Throught The Eyes Of A Lens", en psykedelisk låt. Ikke lenge etter kom debutalbumet deres som også er sterkt preget av engelsk psykedelia. Med Dave Mason og Jimmy Miller som produsenter, har plata klare paralleller til Traffic. Ikke bare er lydbildet til tider svært likt Traffic, men det varierte instrumentvalget (fiolin, sax, sitar, Mellotron, strykere, blåserekke), spilleteknikk (for eksempel det å spille lengre passasjer uten bass), og ikke minst komposisjonene (Dave Mason har også en av sine låter med).

Plata er forholdsvis variert stilmessig. Her er låter som "Hey Mr. Policeman" og "Old Songs New Songs" med klare blues-hentydninger, "Me My Friend" (som også ble gitt ut på single) og "See Through Windows" er reispikka psykedelia, "The Chase" er snublende nær popmusikk, mens "Voyage" er eksperimentell. Og "Mellowing Grey" (arrangert av Mike Batt – han med "The Wombles") er en utsøkt vakker ballade. Det aller meste av materialet var skrevet av vokalist Roger Chapman og gitarist John Whitmey som framsto som en slags "progressiv Jagger og Richards".

Plata fikk en fin mottakelse i musikkpressen og den etablerte øyeblikkelig Family som et av de mest spennende nye bandene. Etter debutalbumet utviklet Family seg mer i retning av et rent rockeband, og Roger Chapman rendyrket "bråbrems-på-tørr-asfalt"-stemmen som ikke er så tydelig på debuten, bortsett fra på "Old Songs New Songs".

Live var Family et veritabelt fyrverkeri. Roger Chapmans spastiske bevegelser, ukontrollerte mikrofonstativhåndtering og uforutsigbare kasting av gjenstander ut blant publikum var en sterk, om enn risikofylt opplevelse.

Family gikk i oppløsning sent i 1973. Av originalmedlemmene fortsatte Chapman og Whitney i Streetwalkers. Bassist og fiolinist Ric Grech ble kapret til Blind Faith våren 1969 og havnet på ny i skyggen av større personligheter. Han døde i 1990. Trommeslager Rob Townsend dukket opp i Medicine Head og siden sammen med blant annet Eddie Hardin og John Whitney i Axis Point. Saksofonist Jim King flyttet hjemmefra i 1969 og forsvant fra musikklivet.

Music In A Doll's House er allment anerkjent som en av tidlig engelsk progressiv musikks absolutte høydepunkter, og den har en holdbarhet som ikke truer med å gå ut på lenge ennå.

© 1999 Tarkus Magazine