ROBERT JOHN GODFREY

Fall Of Hyperion (1974)

Robert John Godfrey ble født 30. juli 1947, og hadde allerede som barn utviklet et talent for å spille piano. Som 12-åring begynte han på den noe uortodokse skolen Finchley Manor. Her møtte han Stephen Stewart og Francis Lickerish som senere skulle danne fundamentet i The Enid.

Etter skolen begynte Godfrey på Royal Academy of Music, og var bl.a. i omgangkretsen til musikkpersonligheter som Michael Tippett og Benjamin Britten. Men Godfreys opprørske livsinnstilling gjorde at han ikke fant seg til rette i et slikt miljø, og da han på tampen av 60-tallet oppdaget og lot seg fenge av hippie-bevegelsen, oppga han en påtenkt karriere som konsertpianist og bega seg inn i rockmusikkens sfære. Ganske snart traff han det unge lovende bandet Barclay James Harvest, og slo seg sammen med dem. Han besatte rollen som arrangør, dirigent og komponist, og er blant annet medansvarlig for endel av bandets tidlige klassiske låter, som f.eks "Mockingbird".

Etter tre år med BJH var han som snarest innom gruppa Siddartha, før han ble oppdaget av Tony Stratton-Smith, sjef for Charisma Records, og gikk snart i gang med det som skulle bli hans første, og forsåvidt eneste, soloalbum – Fall of Hyperion.

Fall Of Hyperion er en eventyrreise hvor Godfrey med ganske enkle midler skaper et grandiost symfonisk verk. Tekstene (skrevet av vokalist Christopher Lewis) er basert på dikt av Keats, og den musikalske besetningen består foruten ham av to slagverkere (Tristan Fry og Ronnie McCrea), bassist Neil Tetlow, gitarist James Honeyman-Scott (senere i The Pretenders) og Godfrey selv på keyboards, dvs. piano, orgel og Mellotron.

Med basis i Godfreys keyboards, de to eminente slagverkerne og Lewis’ meget teatralske vokale framføringer (det ryktes forresten at Godfrey er så misfornøyd med den vokale delen av plata at det er grunnen til at den ikke er reutgitt på CD) males tykke musikalske penselstrøk. Musikalsk bærer Fall Of Hyperion tydelig preg av musikkstilen som er varemerket til The Enid, de store, grandiose orkestrerte lydmaleriene.

Plata åpner med "The Raven", som er midt i Enid-land med Godfreys delikate pianospill sammen med pauker og andre eksotiske slagverk i hovedrollene. All orkestreringen gjøres på Mellotron (plata inneholder kun noen få sekunder synth), og denne knapt ni minutter lange låta blir nesten som klassisk musikk gjennom Godfreys Rachmaninov-inspirerte pianospill. Låta veksler hele tiden mellom voldsomme utladninger og nedtonede pianopartier. Et av hovedtemaene i "The Raven" dukker forresten opp i "The Sun" på The Enids debutplate.

"Mountain" er bygget opp på samme vis med piano, slagverk og vokal i fremste rekke. Et mellomparti for solo piano gir Godfrey muligheten til å vise hvorfor han nesten satset på en karriere som konsertpianist.

"Water Song" er en relativt enkel melodi, som allikevel bærer umiskjennelig preg av Godfreys spesielle toneganger og akkordskiftninger. Det er også en av de få anledningene for gitarist Scott til å gjøre seg hørt, gitaren er ellers henvist til en nokså beskjeden rolle på plata.

"Isault" er enda mer nedtonet og er ganske beslektet med Woolly Wolstenholmes komposisjoner for Barclay James Harvest. Wolstenholme får forresten store takksigelser på platecoveret. (Ironisk nok gikk Godfrey til sak mot gruppa på 90-tallet for å få anerkjennelse og godtgjørelse for sine komposisjoner for gruppa, en sak han forøvrig tapte.) Med sine 5 minutter og 10 sekunder er dette platas korteste kutt.

"The Daemon Of The World" er platas avslutning og hovedverk, en grandios 15-minutters symfonisk komposisjon med store kontraster. Også her kan vi høre likheter med BJH, ikke minst med "Dark Now My Sky" fra debutalbumet (som Godfrey jo var med på å skrive). Men Robert John Godfrey går mye lenger i virkemidlene. Etter en bombastisk åpning får de to slagverkerne boltre seg i en tilsynelatende improvisert avdeling. Deretter bygger det opp til det fullstendige kaos:

An astral bolt
crashed upon the floor
The Daemon spat then seared by God’s fire
blasted to dust upon the floor.

Et solopiano-stykke følger før Godfrey setter seg bak tangentbordet på orgelet i The Church of St. Gabriel til en himmelstormende avslutning.

Ikke lenge etter at denne plata var ferdig hadde Godfrey samlet brikkene som skulle utgjøre The Enid, et band med en lang og vanskelig karriere. Ikke desto mindre eksisterer bandet den dag i dag med Godfrey som den eneste gjenværende i besetningen, men fremdeles som den bærer av den samme unike musikalske identiteten. Robert John Godfrey er en meget original og sammensatt personlighet som går sine egne veier tilsynelatende upåvirket av strømningene rundt ham. Fall Of Hyperion var hans første skritt på egne ben, men allerede da viste Godfrey med all tydelighet den musikalske retningen han hadde staket ut, og som han omtrent aldri har veket fra gjennom en karriere på mer enn 25 år. Fall Of Hyperion kunne med letthet ha glidd inn som den første Enid-platen.

Platen er dedikert til George Aubrey Lyward OBE, rektor ved Finchley Manor.

© 1999 Tarkus Magazine