HORSLIPS

The Book Of Invasions (1977)

Irsk folkemusikk har vært inspirasjonskilde for mange band fra den grønne øya, men få har evnet å kombinere de tradisjonelle røttene med fullblods rock på en slik måte som Horslips. Uten egentlig å ligne verken The Dubliners eller The Chieftains tok de tak i de eldgamle mytene og tonene og lagde musikk som fikk kritikere til å sammenligne dem med jethro Tull, Genesis og til og med Yes.

Etter seks år og like mange album med varierende kvalitet og stilarter tok de i 1977 tak i en irsk legende fra 1200-tallet, satte den til musikk og fikk sin største kommersielle suksess. The Book of Invasions baserer seg på legenden om folkeslaget Tuatha De Dananns erobring av Irland i før-kristen tid. Tuathaene var et mystisk folk, kloke og lærde, og de hersket over Irland i to hundre år da de ble fordrevet til underverdenen hvor de i følge mytologien fremdeles befinner seg.

Dette var andre gang Horslips hadde valgt et slikt utgangspunkt, også deres andre album The Tain (1973) har irsk mytologi som basis.

Til å formidle historien valgte gruppa et knippe tradisjonelle irske folkemelodier som de kombinerte med egne komposisjoner. Resultatet ble et konseptalbum med et høyt melodisk innhold samtidig som musikken både er full av riffs og soloer. Veldig ofte lar gruppa de tradisjonelle melodiene danne bakteppe for de egne komposisjonene, eller de vever dem sammen og spiller dem parallelt. Noen ganger lar de også sine egne og de lånte melodiene alternere innenfor den samme komposisjonen og den samme teksten, alltid med spennende resultater.

Plata åpner med "Daybreak" – egentlig en tradisjonell drikkevise – og denne enkle melodien blir et gjennomgangstema for den første av de tre hoveddelene som plata består av. I det gamle Irland fantes det tre hovedkategorier sang; geantrai (glede), goltrai (sorg) og suantrai (søvn), og plata er også delt inn i disse tre delene. Temaet fra "Daybrea"k blir videreutviklet i de korte instrumentalpartiene "Dusk" og "Dark". I "Dusk" blir temaet blandet med en annen tradisjonell irsk folkevise – "Toss The Feathers" – og disse to temaene blir sammen videreført i kuttet "Sword Of Light" som er gruppas egen komposisjon. Siste gang vi møter temaet blir det utviklet til en full komposisjon.

Selv om The Book Of Invasions forteller en historie er tekstene på plata iallefall tilsynelatende noe mer tilfeldig strukturert. Nå er vi ikke avhengig av å følge noen historie for å nyte denne musikken, det er en konseptplate mer på basis av det musikalske språket enn det tekstlige.

Annen del åpner med enda en tradisjonell irsk låt – "My Lagan Love" – og også dette temaet viderefører bandet i en av sine egne komposisjoner, "Fantasia". Og i den påfølgende låta kombinerer de "My Lagan Lov"e med enda en tradisjonell irsk låt, jig’en "Kilfenora", som de på mesterlig måte klarer å innpasse i "King of Morning, Queen of Day".

Musikken til Horslips er langt på vei en relativt tradisjonell gitarbasert rock-musikk, mye til felles med for eksempel pubrocken som vokste fram i England på den tiden. Men gjennom bruk av av en god del keyboards (Hammond, Clavinet, el-piano) og instrumenter forbundet med folk-rock (fløyter, fele, trekkspill), skaper de likhetstrekk med grupper som Jethro Tull og Fairport Convention.

Også i del tre ("Suantrai") benytter de teknikken med å blande stilarter, og også her på en slik måte at de ulike nærmest lever sine parallelle liv. Og dette gjør Horslips på en slik måte at de ikke blir et folk-rock band i tradisjonell forstand, men likevel er de folkelige elementene nesten alltid tilstede. På avslutningslåta "Ride To Hell" gjør de det kanskje mest effektfullt. Bandet er meget dyktige låtskrivere innenfor sjangeren sin, og når de kombinerer dette med den melodiske skatten som irsk folkemusikk er, blir resultatet en plate stappfull av minneverdige melodier, fengende og intelligent på samme tid.

Horslips hadde en relativt stabil besetning, og besto på denne plata av John Fean (gitar/sang), Jim Lockhart (keyboards/fløyter), Eamonn Carr (trommer), Barry Devlin (bass/sang) og Charles O’Connor (fele/mandolin/ trekkspill/sang). En av styrkene deres var at de lot alle medlemmene bidra på like fot slik at de unngikk at musikken ble et redskap for enkeltmedlemmer. Suksessen de fikk med The Book Of Invasions, gjorde at de jobbet hardt med å følge opp før de ble glemt, men dette resulterte i et par mindre oppfinnsomme utgivelser. Da de ga ut The Man Who Built America i 1979 hadde Devlin og og Lockhart tatt over styringen av gruppa og ført den over i et mer mainstream rock-landskap. Plata låter mer amerikansk enn irsk, og selv om plata har sine tilhengere, markerer den slutten på Horslips som et “irsk” band.

Da Horslips ble oppløst i 1980 fortsatte enkelte av medlemmene i lavt profilerte grupper, men de har blitt mer kjent innenfor andre områder – Eamonn Carr som musikkjournalist og forfatter, Barry Devlin innen film og TV (han har blant annet produsert videoer for U2) og Jim Lockhart som radioprodusent.

© 2002 Tarkus Magazine