IVORY

Sad Cypress (1979)

Det er aldri for sent å bli rockemusiker. Det mente ihvertfall Ulrich Sommerlatte fra Munchen i Tyskland som, da han hørte Genesis for første gang, startet band, skrev tekst og musikk, spilte keyboards, og fikk det utgitt på plate - i en alder av 65 år.

Med i dette bandet var også Ulrichs sønn, Thomas Sommerlatte (keyboards), Charly Stechl (bass og fløyte), Christian Mayer (gitar og sang), Goddie Daum (gitar) og Fredrik Rittmueller (trommer). De var studenter og hadde bakgrunn fra ulike amatørband i Munchen. Ulrich Sommerlattes invitasjon til å være med å realisere hans musikk var deres første seriøse musikalske eksperiment.

Ulrich Sommerlatte hadde eget lydstudio, og her holdt bandet lange øvingsøkter for å perfeksjonere materialet som ble skrevet for dem.

Nå var ikke den gamle Sommerlatte noen nykommer i tysk musikkliv. Allerede som 22-åring ble han dirigent ved Hannover Symfoniorkester, og han var mye benyttet av tysk radio som arrangør. Han skrev også en del lettere symfonisk musikk. Men da han midt på 70-tallet fikk høre grupper som Genesis, Yes og Gentle Giant ga det ham et spark til å gjøre noe ganske annet.

Og hvordan i all verden låter progressiv rock skrevet av en pensjonist?

Usedvanlig vitalt, friskt og spennende!

Plata Sad Cypress åpner med en tydelig Genesisinspirert låt. Sommerlattes komponering, ikke minst på denne låta har mye til felles med Tony Banks'. Det er de samme unike akkordprogresjonene, dynamikken og dramaet over musikken. "At This Very Moment" kunne glidd inn i hvilken som helst tidlig Genesis-samling og stått ut som et høydepunkt.

"In Hora Ultima" med delvis latinsk tekst, er en låt full av skiftninger. Musikken bærer tydelig preg av å være laget av en skolert musiker, notene er skrevet ut med omtanke for helheten slik at man unngår meningsløs liring på instrumentene. Har man ikke noe vettugt å spille, spiller man ikke. Blant mye annet inneholder "In Hora Ultima" veldig fine basslinjer.

Det er mye å glede seg over på denne plata. Tittelkuttet "Sad Cypress" med tekst fra Shakespeare, har mange vakre partier, "Time Traveller" er en frisk instrumental, en kontrast til det meste av det øvrige stoffet, og den nesten 14 minutter lange "My Brother" med sine hyppig temaskifter blir en slags Ivorys "Supper's Ready."

Plata gjennomsyres av fine stemninger og høy kvalitet på komposisjonene, og til tross for at de fleste låtene er svært dramatiske både i tekst og musikk, blir det aldri flaut og pretensiøst. Det eneste jeg faktisk ikke helt liker med plata er at den skjemmes av ikke alltid helt vellykkede keyboard-lyder, de er litt for skarpe og skjærende til tider. Og – jeg vet jeg ikke burde si dette – men hadde den enerverende string-synthen vært skiftet ut med en Mellotron kunne dette ha blitt en lydmessig nytelse fra ende til annen.

Det ble ikke flere plater med Ivory. En dårlig distribusjonsavtale gjorde at plata, til tross for brukbare kritikker, ikke nådde ut til publikum i særlig grad. Og siden alle medlemmene (med unntak av Ulrich) var studenter og hadde helt andre planer for livet enn å forbli rockemusikere, ble gruppa oppløst kort etter utgivelsen av Sad Cypress. Ulrich Sommerlatte, derimot, fortsatte å komponere i flere år enda, og Museas CD-utgave inneholder materiale spilt inn så sent som 1987, noe av det sammen med Ivorys gitarist og vokalist Christian Mayer.

Og musikken fortsatte å være sterkt Genesis-preget, ja det skulle jomenn ikke forundre meg om Hr. Sommerlatte fremdeles spiller progrock, i en alder av 81 år!

© 1999 Tarkus Magazine