MICHAEL MANTLER/EDWARD GOREY

The Hapless Child (1976)

Denne gangen skal vi forflytte oss fra de britiske enger til den amerikanske jazzmusikeren og komponisten Michael Mantler og hans daværende kone, pianisten og keyboardisten Carla Bley. De hadde samarbeidet så tidlig som midt på 60-tallet i et jazzorkester som sprang ut fra musikerkollektivet "The Jazz Composer's Guild". Deres mest kjente samarbeidsprosjekt var Escalator Over The Hill fra 1971.

Til The Hapless Child inngikk han et samarbeid med den eksentriske forfatteren og kunstneren Edward Gorey. Goreys tekster var hentet fra boka Amphigorey fra 1972 som igjen var basert på bøker han hadde skrevet, og de skrudde diktene sammen med Mantlers relativt umelodiske komposisjoner blir en nokså særegen musikalsk opplevelse. Til å formidle denne musikken hadde Mantler i tillegg til Carla Bley (piano/Clavinet/string synth) plukket jazzparet Steve Swallow på bass og Jack DeJohnette på trommer. Som gitarist hadde han hentet inn Terje Rypdal, og til å framføre de meget spesielle tekstene hadde han valgt Robert Wyatt.

Platas første kutt heter "The Sinking Spell", en bisarr historie om noe udefinerbart som synker sakte ned igjennom lufta og videre igjennom rommene i et hus. Det paradoksale er at mens teksten beskriver noe som hele tiden synker, stiger vokal-linjene for hvert vers til de når nesten uoverstigelige høyder. Backingen er hektisk med Rypdals intense gitarlinjer i hovedrollen. DeJohnettes komplekse og sterkt synkoperte trommespill og Swallows hoppende elbass kreerer et rytmisk konglomerat i 11/8 hvor Bleys stakkato piano og myke stringsynth sammen med Wyatts vokal blir de stabiliserende elementene.

Innspillingene ble foretatt etappevis. Rytmeseksjonen samt Bleys keyboards ble spilt inn i New York, så ble tapen fraktet til Wyatts hjem i England (han hadde relativt nylig avsluttet innspilingen av Ruth Is Stranger Than Richard) og tilslutt ble Rypdals gitar lagt på. Rypdal hadde nylig turnert England med Odyssey og hadde blitt lansert som den mulige nye store gitarhelten av britisk musikkpresse. Han var således et hett navn, og selv om hans gitar tidvisk må kjempe med Bleys fuzz-clavinet om oppmerksomheten, får han så absolutt markert seg med sin særegne gitarteknikk og -tone.

Det musikalske konseptet fra åpningskuttet brukes gjennom hele plata, tidvis uten særlig "nynnbare" melodilinjer, men hele tiden som en fascinerende kontrast mellom rytmeseksjonens rendyrkede jazz-spill, det klart mer prog-orienterte keyboardspillet, Rypdals svevende gitartoner og Robert Wyatts meget personlige vokal. På mange måter er The Hapless Child mer Wyatts plate enn Mantler/Bleys. Han synger i nesten samfulle 33 minutter som plata varer og han leverer en av sine aller ypperste vokalprestasjoner. Han klarer på en bemerkelsesverdig måte å gjøre deres musikk til sin egen. Med sin utrolig tilstedeværelse blir han den naturlige hovedpersonen på plata.

Den andre hovedpersonen er tekstforfatter Edward Gorey. Hans surrealistiske og til tider groteske tekster handler ofte om barn – ensomme barn i velstående familier som havner i merkverdige og skremmende situasjoner, som Millicent Frastley som blir bortført av et gigantisk insekt i en sort bil og tilslutt ofret til "The Iinsect God" i låta av samme navn. Eller Charlotte Sophia som har gitt navn til tittellåta som etter foreldrenes tragiske forsvinning og død blir overlatt til familiens advokat, og etter å ha blitt misbrukt og nær blindet ble overkjørt av sin far som allikevel ikke var død.

"The Remembered Visit" handler om lille Drusilla som treffer en snodig gammel mann mens "The Object-Lesson" er en samling usammenhengende snutter, hver på rundt to linjer. "The Doubtful Guest" har tekstlige likheter med "The Sinking Spell" – et vagt beskrevet vesen som invaderer et hus og dels skremmer og dels morer husets familie. Musikalsk handler det mye om odde taktarter og synkoper – "The Doubtful Guest" går således i en kombinasjon av 6/8 og 5/8. Her gjør også Rypdal en av de heftigste gitarsoloene på plata.

The Hapless Child ble starten på et langvarig samarbeid mellom Mantler og Wyatt, allerede året etter var de sammen om albumet Silence. Samarbeidet har foreløpig kuliminert med albumet Hide And Seek i 2001. Andre spennende musikere Mantler har samarbeidet med er Jack Bruce, Philip Catherine, John Greaves, Nick Mason, Marianne Faithfull og Don Preston.

© 2004 Tarkus Magazine