RARE BIRD

As Your Mind Flies By (1970)

Fra den blytunge pedalbassen som åpner "What You Want To Know" til Hammondorglet slås av og dør sakte ut i avslutningen av "Central Park" er As Your Mind Flies By en plate full av dystre, klagende stemninger, drama, et tungt og vakkert lydbilde, og med en teknisk kvalitet som ikke mange hadde matchet til da.

Rare Bird ble dannet i London i 1969 av Graham Field (orgel), Dave Kaffinetti (el-piano), Mark Ashton (trommer) og Steve Gould (bass/sang). Ashton hadde tidligere spilt med det lett psykedeliske London-bandet Turnstyle, mens de andre medlemmene ikke hadde noe musikalsk rulleblad. Etter kort tid fikk de fast engasjement på Londons berømte Marquee Club og sent på året kom debut-LP'en som definerte gruppas musikalske ståsted. Et band uten gitar, men med to keyboardister var ikke dagligdags og "sound'en" de skapte var både original og smakfull. Bandets mest kjente låt "Sympathy" er hentet fra denne LP'en.

As Your Mind Flies By kom et år senere, og her perfeksjonerer de lydbildet fra debuten. Komposisjonene er mer gjennomarbeidet og ikke så uferdige som låtene fra deres første plate tildels kan virke. Lyden er finpusset, sanger Steve Gould framstår som en av de virkelig fine rock-vokalistene, og platas side 2 er en nesten 20 minutter lang suite. Åpningskuttet "What You Want To Know" er en langsom, melankolsk vandring. Den dramatiske vokalen får følge av en sparsom instrumentering som har mange fellestrekk med den "sounden" Van der Graaf skapte på LP'ene Godbluff og Still Life.

Selv om Rare Bird var et keyboard-basert band er det enorm avstand til folk som Emerson og Wakeman. Sånn sett er de nærmere Fruitcake enn ELP. Det er helheten og lydbildet som er det primære, ikke de tekniske ferdighetene. Og en flottere Hammond-sound skal du lete lenge etter.

Suiten "Flight" består av 4 deler. Etter en heftig innledning av bandet introduseres vi for et kor som legger ytterligere drama til musikken. Etter hvert dempes det hele ned, det blir så stille at vi kan høre en knappenål falle. Sakte smyger koret seg innpå oss, det bygges opp mot et klimaks, så ned, så opp igjen til det brytes tvert av og vi befinner oss i ... Vacuum. Nå utforskes innsiden av Hammondorgelet, det testes og prøves, men noe går fryktelig galt. El-pianoet må ta over hovedrollen i "The New Yorker", iallefall for en stund. Når orgelet endelig kommer tilbake er det med en drepende tyngde. Central Park skildres gjennom noen strofer av Ravels "Bolero", vi møter koret igjen, det er tungt, det er skjærende disharmonier, det synges rått og intenst. Det tegnes ikke noe pent bilde av denne New Yorks "grønne lunge", og det hele får en brutal slutt, strømmen kuttes og Hammondorgelet vrir seg i noen krampetrekninger før lyden dør ut.

Det gjorde forsåvidt også denne inkarnasjonen av Rare Bird. Trommeslager Mark Ashton og organist Graham Field sluttet, Field for å danne gruppa Fields med trommeslager Andy McCulloch og bassist Alan Barry. Her videreførte han konseptet fra Rare Bird med enda mer blytungt orgel. Fields lagde én plate og siden ble det stille rundt Graham Field, bortsett fra at han dukket opp som produsent og cembalist (!) i folkesangeren Bob Peggs nydelige album Ancient Maps fra 1976. Ashton droppet trommene til fordel for gitar, dannet gruppa Headstone, og ga med dem ut to plater uten nevneverdig suksess.

Rare Bird fortsatte å gi ut LP'er, og selv om de er flotte på sin måte, er de støpt i en annen musikalsk form enn As Your Mind Flies By. Borte er den eksperimentale progressive stilen, inn kom en enklere og mer jordnær form for rock. Ikke desto mindre inneholder gruppas tre følgende album mange fine låter, og spennende musikere som John Wetton (King Crimson), Nic Potter (Van der Graaf) og Paul Karas (Stackridge) var innom for kortere eller lengre tid.

Likevel, det var As Your Mind Flies By som var Rare Birds magiske øyeblikk.
Sven

LP Charisma CAS 1011 1970
CD Virgin VJCP-2548 ? Japan

© 1999 Tarkus Magazine