STERN MEISSEN

Reise zum Mittelpunkt des Menschen (1981)

Denne gangen skal vi mimre oss tilbake til gamle DDR. Et land som ikke akkurat var overgrodd med progressiv rock, men én og annen blomst fantes det, Lift, Electra, Klosterbruder, og ikke minst Stern-Combo Meissen (eller bare Stern Meissen som de etter hvert forkortet det til).

Det sier litt om hvilken tålmodighet popband måtte ha i et slikt regime at det tok 13 år fra SCM ble startet til de fikk utgitt sin første plate. Da hadde de forandret seg fra et litt Blood Sweat And Tears-aktig popband til et fullblods progband inspirert først og fremst av klassisk musikk (deres konserter inneholdt transkripsjoner av verker komponert av Vivaldi, Mussorgskij, Sibelius og Gershwin), men også av vestlige band som Hawkwind, Genesis og ikke minst ELP.

Reise zum Mittelpunkt des Menschen var SCMs fjerde album og gruppa besto av Martin Schreier (trommer/sang), Thomas Kurzhals (keyboards), Lothar Kramer (keyboards), Peter Rasym (bass), Michael Behm (trommer) og Reinhard Fissler (sang) – ingen gitarist, med andre ord. Plata var bandets andre konseptalbum, det første var Weisses Gold (1978) som handlet om porselen(!) (byen Meissen som gruppa kom fra var berømt for nettopp porselen) – et ambisiøst verk hvor gruppa samarbeidet med både et symfoniorkester og et kor. På Reise... sto bandet igjen alene og dette ga plata en noe mer strippet sound, men musikalsk hadde de tatt skritt mot en mer avansert og ambisiøs musikk, dog uten å gi slipp på varemerket deres – melodiøsiteten. Musikken er mindre pretensiøs enn på Weisses Gold (som blant annet inneholdt partier med resitasjon), den er langt på vei instrumental (noe som er litt synd da Reinhard Fissler er en meget dyktig vokalist), og den er 100% keyboardbasert. All musikken er forøvrig skrevet av Thomas Kurzhals.

Albumet er stykket opp i fem deler, men den kan med fordel betraktes som en helhet da motiver og temaer til stadighet gjentas og utvikles – delene flyter dessuten ofte i hverandre. Åpningen «Allein» er en snaut fire minutter lang orgelsolo – kun Thomas Kurzhals og hans hammondorgel. Her introduserer han temaene som albumet består av. Hele bandet kommer inn i «Hinwendung» som med sine drøyt 13 minutter er platas lengste del. Her hører vi tydelige ELP-referanser på de par første minuttene. Vi merker oss også meget smakfullt syntharbeid og en dyktig og hardt arbeidende bassist. Sammenlignet med ELP er musikken mykere og vennligere – jeg tar meg i å tenke på det tyske bandet Epidaurus fra tid til annen.

Etter et flott vokalparti hvor Kurzhals tydelig viser sine kompositoriske ferdigheter i vakre, melodiøse – men allikevel ikke enkle – melodilinjer, overtar Kurzhals og Kramer med en «synthduell». Tidvis kan dette partiet bli litt sterilt, men temaene som spilles er sterke og tydelige, og i mine ører blir synthbruken aldri plagsom.

Del 3, «Romanze» er et nytt soloparti for keyboards. Stykket gir oss mer synth i et parti som virker inspirert av modernistisk klassisk musikk fra første halvdel av 1900-tallet. Her er nesten avantgardistiske toneganger og dissonanser. «Romanze» introduserer også både elpiano og mellotron som hjelper til å mykne lydbildet. Helt til slutt kommer et sneisent, lite pianoparti som fortsetter inn i del 4, «Innenwelt». Denne delen utvikler seg i litt spacerock-retning med svevende synth-baktepper, høy romklangfaktor og ellers en del høytsvevende synthrock. Det blir mer jordnært etterhvert og vi får gjenhør med noen tidligere temaer. Mot slutten kommer også vokalist Fissler inn med en meget vakker melodi midt oppi nokså ELP-aktig instrumental musisering.

Platas siste del «Menschenzeit» blir som en slags oppsummering hvor temaer tas opp igjen og utvikles. Helt mot slutten gjentas vokalpartiet fra «Hinwendung» i en mektig, symfonisk avslutning.

Reise Zum Mittelpunkt des Menschen utgjør sammen med Weisses Gold høydepunktet i Stern Meissens karriere. Bandet ga ut ytterligere tre album på 80-tallet, men alt på neste utgivelse (Stundenschlag, 1982) var kursendringen mot en uinteressant popgruppe begynt. Gruppa gjenoppsto midt på 90-tallet og igjen i 2004 (i forbindelse med sitt 40-årsjubileum) og de har visstnok tatt opp igjen tråden med å transkribere klassiske verk. På grunn av alvorlig sykdom er desseverre ikke vokalist Fissler lenger med i bandet.

© 2006 Tarkus Magazine