The Flower Kings

Roine Stolt ble født 5. september 1956 i Uppsala i Sverige, og begynte allerede i ung alder å forme sitt musikalske talent. Tidlig i 20-årene var han medlem, og gitarist, i svenske Kaipa, et band som på slutten av 70-tallet leverte flere suksessfulle album. Han skapte her, sammen med keyboardist og komponist Hans Lundin, musikk av både progressiv og symfonisk art. Denne tiden var definitivt med på å utvikle Stolt som musiker. Dessverre fikk ikke Kaipa mange årene i industrien før 80-tallet tok knekken på nok et progressivt band, og Roine Stolt stod foran et tiår med utprøving og eksperimentering. Det første virkelig vellykkede resultatet av dette kom i 1993 da han sammen med Jamie Salazar (trommer), Hasse Bruniusson (trommer/perkusjon) og Ulf Wallander (saksofon) spilte inn albumet The Flower King. Året etter ble skiva utgitt, og en påfølgende nasjonal turné ble fullført. Mottakelsen av utgivelsen ble mye større enn han både håpet og forventet, og Stolt bestemte seg for at denne gjengen med musikere skulle bli et band. Etter hvert ble også keyboardist Tomas Bodin og Roines bror Michael (bass) hentet inn. Bandet var komplett, og The Flower Kings var et faktum.

The Flower Kings
I snart 13 år har The Flower Kings (TFK) vært et av våre mest kjære og ikke minst produktive band. Med nærmere ett album i året, i tillegg til liveutgivelser og bootlegs, har bandet spilt seg inn i manges hjerter. I 1996 kom det første offisielle TFK-albumet Back In The World Of Adventures ut, og dette ble utgitt på bandets egen label, Foxtrot. Til denne skiva hentet han inn igjen Hasse Fröberg, som sammen med Roine Stolt delte på arbeidet. Med låtene «World Of Adventures» og «Big Puzzle» i spissen klarte TFK å følge opp den suksessfulle The Flower King på glimrende vis. Tredjeskiva Retropolis ble utgitt allerede seks måneder etter, og bandets sound hadde for alvor satt seg. «There Is More To This World» fra denne står av mange fortsatt som en av bandets beste låter. TFK ble av mange sett på som det nye Yes, med sine episke og symfoniske proglandskap. Samtidig var bandet også tydelig inspirert av Genesis, noe Roine Stolt selv bekreftet. I tillegg har TFK på flere av sine skiver og låter hatt et svært passende tilsnitt av jazz. Roines solide og orginale gitarspill har alltid vært en av de tingene som skilte TFK fra massen. Hans nydelige soloer, herlige melodier, virtousitet og slepne teknikk har gjort han til en av vår tids fremste og mest gjenkjennelige musikere.

Retropolis skapte en såpass god respons blant publikum at bandet nå kunne gi ut sitt hittil mest grandiose verk, Stardust We Are, et dobbeltalbum hvor nevnte Fröberg endelig ble fulltidsmedlem av bandet. Og det viste seg å bli et sant mesterverk. Albumet inneholdt en rekke fantastiske låter i blant annet «In The Eyes Of The World», «Church Of Your Heart», «Circus Brimstone» og ikke minst det 25 minutter lange tittelkuttet «Stardust We Are», som er bandets kanskje beste låt noensinne. Suksessen som fulgte sørget for at TFK fikk økonomi og mulighet til å reise til Amerika på sin første internasjonale turné. Året etter kom resultatet av denne i form av den doble liveskiva Alive On Planet Earth, som inneholdt låter fra ulike sett rundt omkring i USA. Dette er en glimrende utgivelse som viser bandets enorme evner og ferdigheter live. Samme år kom også Roine Stolt med sitt andre soloalbum innen symfonisk rock (sitt femte totalt), Hydrophonia, altså den egentlige oppfølgeren til The Flower King.

I 1999 dro The Flower Kings igjen i studio for innspilling av nytt album. Denne gangen ble resultatet Flower Power, nok en dobbelskive med et lass av både flotte og vakre komposisjoner. Mest oppmerksomhet fikk naturlig nok den mektige «Garden Of Dreams», som med sine 60 minutter fortsatt står som bandets lengste låt. Denne er dog en suite som er inndelt i 18 mindre spor, og som med tiden har blitt en legendarisk gjenganger på flere av bandets konserter opp gjennom årene.

Det nye årtusenet
Tiden etter Flower Power bar preg av mange forandringer i og rundt The Flower Kings. Michael Stolt forlot bandet til fordel for Jonas Reingold, som med sin bakgrunn innen både metal og jazz var med på å skape et nytt sound for TFK. Hans første skive som bandmedlem ble Space Revolver, det første albumet siden 1996 som ikke var av dobbelt format. Reingold fikk en umiddelbar virkning på bandet med sin særegne og fremragende bass-stil. På Space Revolver gikk TFK i en retning hvor de satset tyngre på kortere låter som gikk mer rett på sak når det kom til melodi. «A King’s Prayer» er et perfekt eksempel på dette. Denne overgangen ble forsterket videre på The Rainmaker som kom året etter. Her fikk vi også for første gang møte den ungarske og jazzskolerte trommeslageren Zoltan Czörtz. Senere skulle det vise seg at daværende trommis Jamie Salazar trakk seg fra bandet like etter innspillingen var fullført, noe som åpnet døren for Czörtz som fullverdig medlem. Åpningssporet «Last Minute On Earth» og «Road To Sanctuary» viste at bandet fortsatt kunne lage førsteklasses proglåter på godt over 10 minutter. Men samtidig var den eksperimentelle instillingen bandet hadde hatt gjennom hele 90-tallet tonet kraftig ned, og et sound som stod nærmere hardrock enn noen gang ble innlemmet i det allerede tunge TFK-soundet.

Man skulle tro at Stolt snart var tom for musikalske idéer og komposisjoner på dette tidspunktet, men tvert i mot. I 2002 kom nok en dobbel storsatsing, Unfold The Future, som kanskje var bandets mest varierte, eksperimentelle og jazzete album hittil. Her var også virtousen Daniel Gildenlöw fra Pain Of Salvation hentet inn som assistanse. Dette ga bandet en ny dimensjon musikalsk sett, spesielt på den vokale delen. Unfold The Future inneholdt lange symfoniske perler, rolige ballader, kortere dynamiske og intrikate låter og til og med reinspikka jazz. Høydepunktet her var uten tvil den majestetiske «Devil’s Playground», hvor samarbeidet mellom Stolt og Gildenlöw skapte magi av en annen verden.

Adam & Eve ble bandets neste studioskive, og den kom i enkel utgave i 2004. The Flower Kings ble nå sammenlignet mer med Yes enn noen gang. Spesielt «Love Supreme» og tittellåten skilte seg sterkt ut både i forhold til Yes og kvalitet. Gildenlöws enorme vokale kapasitet preget nok en gang lydbildet.

Men hans bidrag i TFK fikk sitt stoppested på dette albumet, og i 2006 kom den doble Paradox Hotel uten nevnte mann. Stolt følte seg tydeligvis i det kreative hjørnet, og spilte inn over 140 minutter med symfonisk progrock. Men dette nådde aldri helt opp til mesterverkene TFK tidligere hadde blitt så velkjent for, selv om kvaliteten var nokså bra. Før denne skiva ble i tillegg trommis Czörtz byttet ut med den unge svensken Marcus Liliequist, et bytte som visstnok kun hadde musikalske grunner.

Fremtiden
I turnéen som fulgte albumet Paradox Hotel og livedokumentet Instant Delivery besøkte The Flower Kings Norge igjen for første gang på snart fire år. Responsen var enorm, og populariteten til bandet ser bare ut til å vokse for hvert år som går. Ingenting tyder på at verken Roine Stolt eller The Flower Kings har tenkt å legge inn årene helt ennå. Heldigvis.