Kevin Gilbert

Kevin Gilbert ble født i California, USA i 1966 og ble tidlig interessert i musikk. Som tenåring ga han ut to album sammen med Jason Hubbard (gitar) og Mickey Sorey (trommer) under navnet NRG – No Reasons Given. Gilbert står for keyboards, vokal, gitar og diverse. De to platene – No Reasons Given og Best Of The Bay (begge 1984) har tydelige influenser fra 70-tallets prog så som Yes, Genesis og UK, men Gilberts talent for å skrive intelligent popmusikk er også merkbart. Kevin Gilbert resirkulerte ofte gamle låter, og «Staring Into Nothing» fra Best Of The Bay dukket således opp i nyinnspilt versjon mer enn ti år senere.

Kevin Gilberts neste prosjekt var et låtskriversamarbeid med Robert A Ferris som de kalte Giraffe (GIlbert + R A (F)FErris), men til å realisere låtene på plate ble det stablet på beina et fem-manns band. Musikken var nå adskillig mindre prog-inspirert og mer i en melodisk pop/rock gate, men Gilbert var en genial låtskriver og tekstforfatter, og låtene hans glitrer uansett sjanger. Bandets første album, The Power Of Suggestion (1987) er noe mindre finslepen, mer poppete og mer anonym enn albumet som kom året etter, The View From Here (1988). Dette albumet inneholder Gilbert-klassikere så som «From Here To There» og «The Way Back Home», begge låter som han tok igjen senere.

Musikalsk sett var disse albumene så solide at man skulle tro at de kunne bidra til å lansere Giraffe, men platene ble utgitt privat i meget små opplag og nådde dermed ikke et publikum som kunne ha vært interessert. De er i dag omtrent umulige å få tak i, men en samling som inkluderer 8 av de 10 låtene på The View From Here (Giraffe, 1999) er en god erstatning.

Giraffe nådde så langt som til Japan og deltakelse i en internasjonal musikkonkurranse. Der ble de oppdaget av en av dommerne i konkurransen – Pat Leonard – og han ønsket å jobbe med Gilbert, Følgelig ble Giraffe oppløst, det nye konseptet kalte de Toy Matinee, og de produserte et album med samme navn (1990). Det mest rendyrkede popalbumet til Gilbert, ikke desto mindre et album fullt av sterke låter blant annet «Last Plane Out» og «The Ballad Of Jenny Ledge,» som ble såpass populære lokalt at Gilbert ville ta prosjektet ut på veien. Dette var ikke Pat Leonard interessert i, så Gilbert dannet et nytt band med folk han kjente, blant annet hans daværende kjæreste Sheryl Crow.

Dessverre ble ikke live-utgaven like suksessfull, og plateselskapet droppet dem relativt kjapt. Tiden som fulgte brukte Gilbert til å skrive låter, arrangere og produsere, blant annet for artister som Michael Jackson og Madonna. I tillegg møtte han gamle venner på tirsdagskveldene til jamming og låtskriving. Dette uhøytidelige møtet kalte de The Tuesday Night Music Club. De spilte inn et utvalg av disse låtene som Sheryl Crow deretter tok til A&M og fikk utgitt under sitt eget navn. Som alle vet ble det en kjempesuksess og Crow fant det betimelig å droppe Gilbert både på det personlige og musikalske plan. Deretter benektet hun at han hadde bidratt til låtskrivingen, og dette skapte en dyp og varig konflikt dem imellom. Gilberts svar var å omtale henne i svært lite flatterende ordelag blant annet i låtene «Fun» og «Miss Broadway».

Tiden som fulgte var preget av konflikten med Crow, og Gilbert opparbeidet seg som følge av dette en bitterhet mot musikkbransjen som sådan, noe som kulminerte i rockeoperaen The Shaming Of The True.

Men før dette ønsket Gilbert å gjøre et skikkelig prog-stunt. Han samlet sammen Giraffe (med ny trommeslager Nick D’Virgilio) og framførte hele «The Lamb Lies Down On Broadway» på Progfest 1994. Samtidig jobbet han med sitt eget soloprosjekt, Thud, som ble utgitt i 1995. Plata med samme navn er full av glitrende komposisjoner preget både av Gilberts bitterhet og hans svarte humor. Plata har også forlatt den utpregete popmusikken til fordel for en mer avansert og mindre sjangerlåst musikkform. Ting som «All Fall Down» og ikke minst «Shadow Self »er låter som vil glede ethvert proghjerte.

Også Thud ble tatt ut på veien, og i god Gilbertsk tradisjon var live-utgaven av bandet helt annerledes enn studioutgaven. De spilte inn et flott live-album, Thud Live At The Troubadour i juni 1995, hvor Nick D’Virgilio og David Kersner (keyboards) var med fra Giraffe-besetningen som hadde opptrådt på Progfest. De drar igjennom mye av materialet fra albumet, men henter inn «The Ballad Of Jenny Ledge» fra Toy Matinee-tiden, Led Zeppelins «Kashmir», pluss den tidligere nevnte “hyllesten” til Sheryl Crow, «Miss Broadway» – en hemningsløst giftig verbal æreskjelling pakket inn i skjærende gitarer og myke mellotronfløyter.

Nick D’Virgilio skulle bli Kevin Gilberts nærmeste samarbeidspartner i året som fulgte, et år preget av hektisk jobbing. Det gikk rykter om en rockeopera, og en fantastisk liten smakebit ble presentert på Giant Tracks – A Tribute to Gentle Giant (Gilbert var en stor fan av Gentle Giant), men før plata ble ferdigstilt døde Kevin Gilbert under lite ærefulle omstendigheter 16. mai 1996.

Dødsfallet kom som et sjokk for alle i miljøet rundt ham, og det ble til slutt Nick D’Virgilios tunge jobb å gjøre ferdig plata. Det tok fire år, men var vel verd ventetiden. The Shaming Of The True er en historie om en musiker som i sin naivitet trodde at talent var det som skulle til for å slå igjennom i som artist. Parallellene til Gilbert selv er overtydelige, og han sparker til høyre og venstre mens han skildrer musikkbransjen med beksvart galgenhumor («Suit Fugue – Dance of the A&R Men» er noe av det morsomste og samtidig mest intrikate stykke musikk produsert innenfor et pop/ rock/prog-format). The Shaming Of The True er Gilberts mesterverk og et verdig testamente over denne unike artisten som av en kollega fikk betegnelsen “The Mozart Of Pop”.

Alle trodde at det ikke var mer materiale i skapet, men ut fra intet kom albumet The Kaviar Sessions i 2002, igjen med Nick D’Virgilio sentralt i prosessen. Albumet som ble anmeldt i Tarkus nr. 23 er en orgie i brutal, destruktiv, futuristisk, kynisk og sexistisk musikk milevis fra alt Kevin Gilbert hadde gjort tidligere.

Kevin Gilberts plater er ikke lette å spore opp, lettest er det å gå inn på nettsiden www.kevingilbert.com. Der finnes også mange MP3-filer for nedlasting, blant annet begge NRG-albumene og et fyldig utvalg alternative innspillinger fra hele karrieren.