Strawbs

Strawbs var egentlig et rent akustisk folkband bestående av blant annet Sandy Denny, David Cousins og cellisten Claire Deniz. I 1970 begynte Rick Wakeman i bandet, og de startet så smått å bevege seg mot et noe tyngre og mer rocka lydbilde. Dave Cousins var bandets primære låtskriver, han hadde sans for det dramatiske både i tekst og musikk, og i 1971 kom det som vel kan karakteriseres som bandets første forsøk på å kombinere engelsk folkemusikk med progressive virkemidler. Wakeman spiller både Moog og Mellotron, og hans spill var såpass oppsiktsvekkende at det bare var et spørsmål om tid før han ville forsvinne til et mer kjent band.

Ikke lenge etter var Wakeman i Yes, og Blue Weaver (tidligere i popbandet Amen Corner) ble erstatteren. Nå resulterte dette originalt nok at bandet tok en adskillig mer progressiv retning enn da Wakeman var med. Således er de to påfølgende albumene med Weaver, Grave New World (1972) og Bursting At The Seams (1973) to av bandets klart beste og mest «progressive» plater. Weaver tar en mye mer fremtredende rolle i bandet enn Wakeman hadde, og han krydrer musikken med lekkert Moog og Mellotron-spill, dog uten Wakemans virtuositet. På denne tiden sprakk bandet nærmest i to etter at den ene «grenen» av bandet (Richard Hudson og John Ford) skrev den eneste store hiten Strawbs hadde, «Part Of The Union». De ønsket å dyrke denne siden av bandets musikk, noe som var i sterk kontrast til Cousins’ framtidsplaner. Det endte med at utbryterne dannet Hudson/Ford og fortsatte i en mer popaktig retning. Etter disse to platene sa også Blue Weaver takk for seg og gikk til en mer lukrativ jobb i Bee Gees. Hans erstatter var John Hawken, tidligere Renaissance, og han var med på å gi bandet en enda hardere sound, selv om heller ikke han holdt mer enn to album. Også originalmedlem Tony Hooper hadde sluttet, men hans begrunnelse var at bandet ble for kommersielt og hadde glemt sine røtter.

Gjennom hele sin lange levetid har Strawbs alltid hatt folkemusikken som fundament, men de har med sin særegne vinkling klart å definere en helt egen sjanger innen den progressive rocken. Også Strawbs begynte det å gå nedover med etter det sterke albumet Ghosts i 1975, og i 1979 opplevde de det forsmedelige at et ferdig innspilt album fikk tommelen ned for utgivelse av plateselskapet. Etter dette var bandet inaktivt i flere år, selv om Dave Cousins lagde og spilte inn musikk med forskjellige samarbeidspartnere. Sent på 80-tallet gjenopplivet Cousins Strawbs med mange av originalmedlemmene (både Hudson og Hooper, og etterhvert også Blue Weaver var med), og ga ut et par plater med enkelte positive tendenser uten at de på noen måte nådde opp til hva bandet gjorde på 70-tallet.